Originally published in Morgenbladet, May 19, 2000, Oslo, p.11.

Konstruert liv som kunst

av Terje Nicolaisen

Til seminaret "Questioning the Social" på Momentumfestivaleni Moss, kommer blant andre billedkunstner og professor Eduardo Kac (USA),for å snakke om transgenetisk kunst. Transgenetisk kunst tar i brukgenmanipulering for å overføre syntetiske gener til en organismeeller for å overføre organisk-genetisk materiale fra en arttil en annen, for så å skape unike levende vesener. EduardoKac vil ved hjelp av genmanipulering, skape en ny hundeslekt, en selvlysendegrønn hund ved navn GFP K-9. En venn, et familiemedlem og et kunstverk.

Kac foreslår transgenetikk som en ny kunstform, hvor molekylærgenetikk gjør kunstneren istand til å konstruere og manipulereplante- og dyregener for å skape nye livsformer. Transgenetiske kunstverkvil forandre vår oppfatning av begrepet interaktiv kunst. Kunstverketkan taes med hjem for å dyrkes i ens egen hage eller bli oppdratthjemme som en venn eller livsledsager. Idag utryddes minst en dyre- ogplanteart daglig. Derfor foreslår Kac at kunstnerne bidrar til åøke det globale, biologiske artsmangfold.

Ny teknologi har forandret vår oppfatning av kroppen fra åvære et naturlig selvregulerende system til å bli et kunstigkontrollert og elektronisk regulert objekt. Digitale billedmanipulasjonerav kroppen gir uttrykk for den fysiske kroppens foranderlighet og gir ossen ny, mangfoldig og sammensatt identitet. Vi ser dette fenomenet til stadigheti media, gjennom idealiserte, konstruerte kropper, virtual-reality inkarnasjonerog TV-kanalenes projeksjoner av fysiske personer (inkludert utenomjordiskevesener).

Parallell utvikling av medisinsk teknologi, så som plastisk kirurgiog nevrokirurgi, tillater oss i dag å overføre denne innbilteplastisiteten til faktiske kropper. Huden er ikke lenger den ukrenkeligebarriere, som holder i seg og definerer kroppen mot rommet. Isteden harkroppen blitt en arena, hvor det til daglig foregår fysiske omdannelser.To av de største teknologier, som opererer utenfor vårt synsfelt,er digital implants (f.eks en pacemaker) og genmanipulering. Mens vi strirmed å takle de tvilsomme konsekvensene av denne utviklingen, er detnå presserende å fokusere nærmere på den spesifikkebioteknologi som arbeider innunder huden på oss og derfor utenforvårt synsfelt. Kac mener kunsten idag burde ta fatt på oppgavenmed å gjøre oss oppmerksom på hva som faktisk skjermed oss til daglig, men som ingen av oss kan se. Derfor vil han lage GFPK-9.

HINSIDES DET ARTSPESIFIKKE

Kac velger hunden som er et av våre vanligste husdyr . Den eruselvisk, empatisk og har en utpreget sosial intelligens. Kacs prosjekter å skape en fluorecent hund - GFP K9 - ved hjelp av et proteinfra en dypvannsmanet. GFP står for Green Fluorescent Protein somer tatt fra stillehavsmaneten Aequorea Victoria, som produserer et grøntfluorescent lys når det blir utsatt for UV-stråling. Brukenav Green Fluorescent Protein på en hund er fullstendig harmløst,siden GFP er arts-uavhengig og ikke trenger noen tilleggsproteiner forå få den grønne lyseffekten. Hunden GFP K-9 vil bokstaveligtalt ha en fargerik personlighet. Uavhengig av den delikate fargeforandringeni hundens pels, vil GFP K9 spise, sove, leke og forholde seg til andrehunder og mennesker som normalt. Den vil også kunne parre seg somnormalt og dermed være grunnlegger av en ny transgenetisk hundeslekt.Den hunden vi kjenner idag, med ca 150 ulike raser, er etter all sannsynlighetresultater av meget tidlige dressering og oppdrett av voksne ulver. Etvendepunkt i menneskets oppfostring av hunder i 1859, da en hundeutstillingpostulerte at man anså hunden for å ha en egen visuell skjønnhet.Trangen til å perfeksjonere hundens utseende og til å se nyearter, førte til at man begynte med spesialisert oppdrett og tilklassifisering av ulike hunderaser.

Hybride levende organismer har lenge vært en kjent størrelse.Botanikeren og vitenskapsmannen Luther Burbank (1849 - 1926) oppfant mangenye frukter, planter og blomster. I 1871 utviklet han bl.a Burbank-potetensom på grunn av dens lave fuktighetsgehalt og det høye innholdetav stivelse, er meget godt egnet til baking og er nærmest perfektfor Pommes Frites. Men det en klar distinksjon mellom oppdrett og genmanipulering.Oppdrettere manipulerer indirekte på naturlige prosesser gjennomutvalg, mutasjon og poding. Oppdrettere er derfor avskåret fra denpresisjon som skal til for å spleise et så komplekst og nøyaktigtilfelle som med en hund og en manet. Det distinkte trekk ved transgenetiskkunst er at det genetiske materialet manipulert direkte. Det fremmede DNAblir presist integrert i verts-kroppen på et før-embryotiskstadium, ved en teknikk kalt mikroinjeksjon.

FELLESNYTTEN

Mens forskningen ofte støttes av kommersielle interesser somplasserer profitten foran helsen, synes det som om det i mange tilfellerforskes på bioteknologi som faktisk hjelper på mange vanskeligeområder. Svin er et godt eksempel. Fordi svinets fysiske funksjoneri mange tilfeller er lik menneskets og fordi samfunnet som helhet akseptereroppdrett og slakt av svin for matindustrien, forskes det medisinsk pågenetisk manipulerte svin. Disse grisene produserer menneskelige proteinersom motvirker avvisning og blir brukt ved lever og hjertetransplantasjoner.Svinelever (som ikke er modifisert) er allerede blitt brukt som "bro"for å holde pasienter levende i vente på en donator. I hjernekirurgienblir nevrologiske celler fra grisefoster brukt for å reparere ødelagtnervevev på Parkinsons-pasienter. Diabetes kan kureres gjennom transplanteringav insulinproduserende beta-celler.

Allerede i 1980 kom offentlige godkjennelser av genetiske patenter fordyr, blant annet for mus og kaniner. I den senere tid har debatten vietseg ut til å innbefatte patenter på menneskelige genmanipulerteceller og syntetiske konstruksjoner som inneholder menneskelige gener.For Kac tilbyr bruken av gener som kunstnerisk materiale en refleksjonover denne utviklingen fra et nytt perspektiv. Den stiller i forgrunnenrelevante problemstillinger som f.eks integrasjon av transgenetiske dyrog planter i hjemmene, nye tilfeldige forestillinger om konseptet normeringgjennom genetisk testing, diskriminering basert på resultater avgenetisk testing og de meget seriøse farene ved eugenikk (raseforbedring).

MENNESKET KUN ET UTGANGSPUNKT

Når vi idag diskuterer de ovennevnte problemer, er det ogsået faktum at transgenetikk vil være en del av vår fremtid.Transgentiske avlinger vil være de dominante på jordene, bondegårdenvil være "befolket" av transgenetisk organismer og transgenetiskedyr vil være endel av våre utvidede familier. På godtog ondt, fremtidens grønnsaker og husdyr vil aldri bli de sammeigjen. Genetisk manipulerte soyabønner, poteter, mais, squash ogbomull har vært plantet og konsumert over hele kloden siden 1995.Utviklingen av "plantibodies"; menneskelige gener transplanterti mais, soya, tobakk og andre planter for å produsere avlinger medfarmasøytisk antistoff, er billig og nødvendig produksjonav sårt trengte proteiner.

I fremtiden vil vi ha fremmed genetisk materiale i kroppen påsamme måte som vi har mekaniske og elektroniske fremmedlegemer deridag. Når selve konseptet for arts-differensiering blir brutt nedgjennom genmanipulering, vil selve ideen om hva det vil si å væreet menneske bli annerledes. Kac mener imdilertid at dette ikke vil kommesom en ontologisk krise. Å være menneske vil bare bety at denmenneskelige genotypien er et utgangspunkt, ikke en begrensning.

Back to Kac Web