Sammen med franske forskere laget kunstneren Eduardo Kac en selvlysende kanin, for å stille spørsmål om genteknologi.

Provoserer med genmanipulasjonskunst

Selvlysende kaniner, froskekjøtt utviklet på laboratoriet og mus med øret på ryggen. Mange kunstnere bruker i dag genmanipulasjon for å provosere.

Publisert 27.02.2006 13:47. Oppdatert 27.02.2006 15:27.

Av Lin Beate Gabrielsen/ Kristin Vold

Selv om biokunst er lite kjent her til lands, finnes det store kunstnergrupper i blant annet Russland, Australia og USA som driver med dette.
Mange husker kanskje bildet av musa som hadde et øre på ryggen. Det var laget av kunstnerne symbioticA, en av de få som har fått slippe til i et australsk universitetslaboratorium.
Skape debatt
Sommerfugler med ulike vinger er et annet eksempel, mens den brasilianske kunstneren Eduardo Kac har sammen med noen franske forskere laget en selvlysende kanin. Kac kaller seg en "transgenisk kunster".
Kac har injisert GFP-genet fra en manet inn i kaninen. Når det blir utsatt for blått lys så vil kaninen lyse selvlysende grønt.
Han er ikke først og fremst opptatt av å skape genetiske objekt, men i stedet det han kaller "transgenetiske sosiale objekt", skriver den svenske avisen Dagens Nyheter.
En slik kunst skal provosere, kritisere og stille spørsmål rundt den genetiske forskningen og utviklingen av den. Kunstnerne tøyer dermed de etiske grensene litt lenger enn forskerne, nettopp for å synliggjøre hva konsekvensene av bioteknologi kan bli i framtida.
Kunstnernes plikt
Kunstner Hege Tapio er daglig leder ved medielabben i/o/lab i Stavanger. Hennes Kunstprosjekt er å manipulere fram planter med helt nytt utseende.
- Man har med dyrket fram hybrider og plantesorter siden 1700-tallet, kanskje har vi ikke et så reflektert forhold de plantene rundt oss. Jeg vil se på avanserte teknikker for å dyrke frem enda mer annerledes planter.
Tapio mener det er provoserende å se en slik selvlysende kanin som Kac har laget.
- Han bruker en teknikk som blir brukt i de fleste laboratoriene verden over. Han synliggjør den inngripen som vi gjør i levende organismer , selv om det er på laboratoriet det skjer.
Ståle Stenslie, dekan ved Kunsthøgskolen i Oslo, sier at selv om biokunst brer om seg i verden, er det vanskelig å drive med det i Norge på grunn av lovverket.
- Det er et veldig vanskelig etisk minnefelt om man tråkker feil. Men det er kunstens oppgave å stille ekstreme spørsmål.